Fossekall og Hjort.

Det var et strålende vær i dag og turen gikk igjen til å se etter Fossekallen. Den var der men holdt seg på avstand og bak steiner med snø i elva. Ventet litt over en time før jeg ga meg og vill se på de store mengdene med hjort som samles ved foringsplassene. Det har vært nevnt et antall på ca 100 dyr rundt på de flere foringsplassene som er opprettet for å berge de gjennom den snøfulle vinteren. Akkurat det tallet tviler jeg ikke på, men tror det var mye mer når en såg de flokkene. Om det er midt på dagen bryr ikke dyrene seg om når de er så sultne. Dyrene såg heller ikke så avmagret ut etter en lang vinter, så de såg ut til å berge seg bra. Sto ikke så lenge på hvert sted for å ikke skremme de, men stammen ser ut til å overleve også denne vinteren.

Fossekall

Endelig ble det tid til en tur til Vågsbøelva etter Fossekallen. Den er ivrig etter å jakte etter mat i det kalde vannet. Solen sniker såvidt gjennom skogen på andre siden av elva og det ble et fint motlys de gangene den befant seg i solen. Mest oppholdt den seg i skyggepartiene denne gangen men noen bilder ble det jo.

En liten tur i skogen.

Da ble det endelig søndag og mulighet for å få seg en tur i det fri. Det var mye mer rådyrspor enn ventet men oppdaget snart årsaken til det. Noen hadde vært snill og lagt ut en rundballe med gress til de. Men det var ikke mer enn ett eneste hjortespor å se. Det var helt tydelig av en skadd hjortekalv for det var blodspor ett stykke. Jeg fant den aldri igjen men flere steder var det tydeilig at noen hadde spist. Masse hår og rester var det som låg igjen. Håpet da på at det var ei gaupe i området for det var helt tydelige spor. Det ble lite med bilder denne dagen men legger ved et av ett rådyr og noen spettmeiser som var ute på matjakt.

Kysten er et fint sted i kulden.

Ikke de ekstreme kuldene så lenge det er stille, så i dag ble det en tur utover til Atlanterhavsveien. Ørna var på plass og nyter solstrålene på holmene. Det var også andre fugler der som gjør det beste utav situasjonen i kulden. Hegre var det mange av flere steder med Svaner og ender som koste deg i sjøen. En nytelse å være ute en sånn fin dag. Rådyrene trekker mot bygdene for å finne seg noe spisende.

Kalde dager

Det har vært litt for ekstrem kulde til noen lengre tur i det fri. Var en tur på Skaret i dag og med -29 der så ble det ikke mange minuttene utenfor varmen i bilen.
Det ble med noen få bilder før finrene sa at det var nok..

En liten tur til Atlanterhavsveien.

Måtte ut en tur å nyte solskinnet denne fine dagen i desember. Gå en tur på svabergene og høre bølgene slå mot berget. Ute er fiskerne på havet og fisk får de, det ser en på entall måker rundt båten. En ørn flyr opp flyr opp og lander et stykke lenger ute på en høyde. Prøvde å komme meg nærmere den men før jeg kom så langt sprang det opp tre rådyr. Det er en nytelse å være ute en sånn dag. Det er ikke lenge solen er oppe siden den bare stryker fjelltoppene.

En søndag i Sylteland.

Etter en laber dag i vår var det på tide å ta turen til rovfuglskjulet hos Terje Sylte. Hadde kommet inn i skjulet og ikke før kamera kom ut fra bagen og godt plassert på stativet fløy det ørn over taket to ganger som vi såg mot himmelen. Optimismen var dermed stor om at den skulle komme igjen. Lenge før det lysnet landet kongeørna på åtet for å meske seg med godsakene. Noe fotolys var det ikke snakk om enda. Fikk noen bilder på veldig høy iso til slutt før den stakk men det var ikke noe å skryte av. Bedre ble det når hønsehauken kom senere selv om de store blinkskudda uteble denne gangen også. Den var der fra klokken 12:06 - 12:59. Enda var ikke solen fremme for det var skyet. Solen kom litt senere men da var det bare skjor og kråke i området. Havørnen såg vi fløy over området og satte seg i ei furu en times tid og bare observerte. Da den til slutt lettet fløy den tilbake der den kom fra på andre siden av vika. Når solen hadde gått ned kom en ny hønsehauk å satte seg på en ås et stykke unna. Den satt ikke mange minuttene før den kom flyvende for å sette seg i treet rett foran oss. Da sto han andre som var i skjulet å pratet i telefonen med Terje og la fra seg mobilen i vinduet med lysende skjerm så hauken stakk i hu å hast før jeg rakk å trykke på utløseren. Da var dagen over og Terje kom å hentet oss ut.