
Men det var ihvertfall de største sporene av hjort jeg har sett noengang der. Hvor han hadde lagt seg ned fant jeg ikke ut men rådyrene gikk å beitet rolig i lia. Det var så tykk skog der så var nesten ikke mulig å fotografere. Listet meg noen skritt til for å finne en åpning men der låg det jammen meg en til å stirret på meg. Dermed ble det fart i dyra og de stakk. Den ene bukken hadde bare ett horn som en enhjørning. Det har sikkert gått hardt for seg i hans brunstperiode.


Håper vi nå får en litt finere høst enn hva som har vært tilfelle så langt. Det har blitt bare med tankene om å komme seg ut så langt. Så nå er det bare å glede seg til neste tur ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar